Web 2.0?

Hva er Web 2.0?

Web 2.0 er en del av internett som har tvunget seg frem etter at brukerne har ytret et større ønske om å delta i prosessen. Det er aplikasjoner som er meget brukervennlige som er webbaserte. Det vil si at man øker muligheten for å produsere, samarbeide og man øker tilgangen på informasjon. Dette ser vi ut i fra wikipedia og andre fagrelaterte blogger. Jeg vil nevne noen eksempler som brukes flittig i web 2.0

Blogg – Her finnes små begrensninger. Blogging er noe ei bestemor på 80 år eller ei jente på 12 år kan drive med. Blogger kan handle om alt fra himmel til helvete, til moter og idrett eller bare helt hverdagslige ting som hvordan dagen til vedkommende har vært. Man kan spørre seg om dette r nødvendig å dele, men det finnes også utrolig mange gode faglige blogger, musikkblogger, finansblogger og matblogger. Dette er blogger som for meg er interessant å følge med på.

Det som kan være bra md blogg og negativt, er at man kan kommentere innlegg eller legge inn egne innlegg på andres blogger. Dette kan være positivt fordi man kan samarbeide I klassen om en blogg, feks. en sammensatt tekst. Eller man kan få mye kommentarer som ikke passer seg, som rett og slett er ufine.

Wikipedia – Wikipedia er et nettsted der alle kan skrive inn info om et eller annet emne. Hvis jeg vil skrive om min egen person så kan jeg det. Dette nettstedet fungerer som verdens største leksikon og er dugnadsbasert. Men selv om man alle har mulighet til å skrive om forskjellige ting er kvaliteten ganske høy på siden. Alle kan kontrollere siden, så hvis jeg i utgangspunktet har skrevet en artikkel om Steve Jobs så kan andre gå inn å forandre på denne teksten. Dette bidrar til at teksten blir så god som mulig og man kan følge med på hvem som har vært inne å redigert til en hver tid.

Sosiale nettverk – Med dette ement er kanskje facebook det mest kjente sosiale mediet. I dette mediet eller på denne nettsiden kan man chatte med venner, legge ut bilder, video eller man kan bruke det som en informasjonsportal. Veldig mange etter min mening overbruker dette mediet til å fortelle om deres status akkurat da. For meg finnes det ikke artig å vite hvilken shampoo man vasket håret med, men denne diskursjonen kan jeg ta i et annet innlegg.

Deling – Web 2.0 er perfekt for deling. Her snakker jeg om sider som flikr.com og Youtube.com. På disse sidene kan man dele filmer og bilder av hva man liker og hva man har tatt bilde og film av. Sider som dette inneholder oftte mye lattermildt, men de er også brukt som et springbrett for fotografer, dansere og sangartister.

Hvordan jeg som lærer bruke dette i min pedagogiske arbeide?

Hvordan kan man egentlig bruke dette i pedagogisk arbeid. Web 2.0 er foreløpig relativt nytt for lærere virker det som. Det er svært få lærere jeg vet om som bruker dette aktivt, men ettersom flere og fler har pc/mac hjemme og på skolen blir det mye mer tilgjengelig. Man kan lage avkryssningsprøver i fronter der elevene svarer direkte i LMS. Det som kasnkje jeg synes er mest spennende med web 2.0 er muligheten for at klassen kan opprette en blogg og hvis alle får tilgang så kan alle delta i å forme bloggen. Det kan være med å legge ut små kommentarer til andre elevers arbeid eller legge inne eget arbeid. Her kan man også lage som et prosjekt at man lager en sammensatt tekst der både tekst, bilde og henvisning til film og musikk kan være med. Man kan også lage en nettside med elevene, noe som er litt mer omfattende, men ganske lærende for alle parter. Det som ikke jeg har vært mye borti, men som kommer mer og mer, er forskjellige wiki. Man kan lage en wiki om klassen eller man kan lage det som en prosjekt presentasjon. Der kan alle legge inn det de har hatt om og dermed lager man et lite minileksikon på dugnad. Dette kan man fint holde på med I flere år og dermed bygger man seg opp en liten bank og elevene har tilgang på stoffet hele tiden og nesten fra hvor som helst.

Hvilke tanker har du rundt publisering av arbeidstekster/mappetekster på åpne nett, som for eksempel Blogg, contra lukkede LMS som Fronter”.

Å publisere tekster på det åpne nettet kan være en risiko, så lenge det ligger ute ligger det der for alltid. Du kan aldri helt vite om noen har kopiert teksten eller om noen har brukt den til noe annet enn det den var ment som. Man har også en positiv ting med å publisere på det åpne nettet og det kan være at mange fler får tilgang til teksten enn om du bare publiserte den i fronter. Dette kan for eksempel være flott for moderne besteforeldre som ikke har brukernavn til en LMS. Da kan de følge litt med og holde seg oppdatert på barnebarnets fremgang på skolefronten. Med denne teksten som jeg skriver kan jeg få tilbakemelding på av flere av mine medstudenter enn om jeg bare skulle lagt den ut som en lukket oppgave i fronter. Jeg kunne så forandret på teksten og siden hadde den blitt bedre.